Kommunikasjonsgrepene som fungerer
Skrevet av: Sara Hverven
Det er ikke lenger bare egen bransje vi konkurrerer med. Vi finner oppmerksomhetstyver overalt. Vi mennesker snakker og spiser samtidig, spiser og ser på Netflix samtidig, ser på Netflix og TikTok samtidig og ser på TikTok når vi egentlig skal sove. Selv gullfisken er faktisk i stand til å huske i en uke, men hvor mange annonser kan du huske å ha sett i dag? Ingen? Det er du ikke alene om. Vi trenger 2,5 sekunder med bevisst oppmerksomhet for å lagre noe i hukommelsen, men vi ofrer i snitt bare 1,3 sekunder per innlegg i sosiale medier. Hva betyr det? Vi må greie å skille oss ut nok til at vi blir husket. Men hvordan gjør vi det mest effektivt? Her er noe av det jeg har tatt med meg fra dagen:
Rapporten er basert på 415 innsendte bidrag til den svenske kommunikasjonskonkurransen 100-wattaren mellom 2020 og 2023. De har med andre ord sammenlignet de beste av de beste kampanjene i Sverige, og sett på hva de som er bedre enn de beste, har gjort riktig. Hver av deltakerne har oppgitt hvilke kreative virkemidler som har vært bærende for kampanjen deres. Effektiviteten av virkemidlene har blitt målt i observasjon, merkegjenkjennelse og liking. Hvor mange i målgruppen som kan huske å ha blitt eksponert for kampanjen, hvor mange som kan identifisere merkevaren og hvor mange som liker kampanjen etter å ha sett den.
Putt pengene dine i produksjon
For å se på funnene over de tre mest effektive virkemidlene for kommunikasjon, kan vi rykke tilbake til start. Vi mennesker liker vakre ting.
Det beste grepet for å få målgruppen til å legge merke til kommunikasjonen din, er at produksjonen ser dyr ut. Men hva betyr det, da? Rapporten viser at produksjoner som oppleves som dyre, både øker betalingsvilligheten og gjør at vi velger produktet ditt over konkurrentens. I tillegg er det større sannsynlighet for at målgruppen legger merke til den. Med andre ord, velg kvalitet over kvantitet. Kast heller pengene dine på gode, men færre produksjoner i året. Det betyr ikke at du må doble markedsbudsjettet, men kanskje du kan røske litt i det. Det hjelper ikke å ha skyhøyt mediebudsjett om innholdet ikke er godt nok. Vær selektiv med hvilke flater du skal være synlig på, heller enn å være halvveis tilstede i alle. Sørg å bruke identiteten deres konsitent i alt dere gjør. Det leder oss over på neste punkt:
Merkeelementer gir merkegjenkjennelse
Merkelementer. Det beste grepet for merkegjenkjennelse, er å bruke merkeelementer konsistent over tid. Logo, karakterer, symboler, slagord og andre uttrykk som gjør at vi umiddelbart kjenner igjen merkevaren. Når en merkevare bruker merkeelementer over tid, kan det til og med supplere eller erstatte merkenavnet uten at det påvirker evnen vår til å skjønne hvem avsenderen er, som vi ser i Troikaeksempelet under:
Gudmor – både i livet og i merkevarer, Sidsel Lie i Grid branding, har skrevet en god serie om distinkte merkeelementer. Starten kan du lese her.
Vi liker morsom kommunikasjon
Grepet som slår best an blant målgruppen er humor. Sannsynligheten for at vi liker kampanjen er større om den er morsom. Morsom kommunikasjon øker også sannsynligheten for at vi både husker og identifiserer merkevaren din. Og kanskje viktigst av alt – du blir ikke oppfattet som mindre seriøs selv om du er morsom. B2B-merkevarene kommuniserer fortsatt mer rasjonelt enn emosjonelt, til tross for at vi vet at kjøperen av B2B-tjenester også er et menneske med følelser. For å sitere Niklas etter hukommelsen (den vet vi jo nå at vi ikke nødvendigvis skal stole på): Selgere som bruker humor og viser personlighet oppfattes som intelligente og pålitelige. De som ikke gjør det oppfattes som kyniske og får mindre troverdighet.
