Miljøengasjement eller grønnvasking?
Skrevet av: Sara Hverven
FN definerer begrepet bærekraft som en utvikling som imøtekommer dagens behov, uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine. Å etterlate seg så lite avtrykk som mulig, med andre ord. Men hva er lite nok? Om du, som jeg, har gått på Westerdals, har du mest sannsynlig hørt uttrykket show, don´t tell mer enn én gang. I B17 formidler vi viktigheten av av å ikke overkommunisere. Å snakke uten å skrike. Bruke innestemme. Potato, potato. Et raskt søk på ordet bærekraft på DNB.no, ga 53 resultater. Er det for mye? Det er kanskje ingen overraskelse at jeg mener svaret er ja.
Vi er alle enige om at temaet er dritviktig (i mangel av et bedre ord). Både i kontekst av klima, økonomi og sosiale forhold. Men når er vi bærekraftige nok til å bruke begrepet i egen kommunikasjon? Og bør vi egentlig bruke det i det hele tatt, eller er vi like lei av det som vi var av VGs smittestatistikk i utgangen av 2021? Kan et flyselskap kalle seg bærekraftig når de kildesorterer? Når flyene deres har reduserte utslipp? Hvor går grensa mellom miljøengasjement og grønnvasking?
NoA snakker uten å skrike på eget event. Frokosten var vegansk og lokalene var pyntet med grønnsaker fra Drøbak, som vi selvfølgelig kunne plukke med oss på vei ut.
8 av 10 lyver om bærekraft
Christian Søgaard fra NoA, åpnet med å si at 8 av 10 av oss lyver om bærekraft. Vi setter pris, kvalitet og status først. Peder Kjøs forklarte fenomenet med at vi mennesker har et behov for å se på oss selv på en viss måte. Vi vil mange ting og er drevet av krefter som ikke alltid går sammen. Vi trenger å se oss selv i et godt lys – handlingene og holdningene våre samspiller ikke alltid.
Vis meg gjerne hvordan dere redder grønnsaker som ikke møter europeisk standard i bedriftskantina, men å bruke bærekraft som fyllord på alle landingssider bare fordi, er lite bærekraftig.
Det vakre med kapitalismen
Det var spesielt spennende at Monica Skog Ravn fra Orkla stilte på arrangementet. Som Johann Olav Koss så fint sa det, “det er lettere å forandre små aktører”. Orkla faller definitivt ikke under den kategorien. Monica hadde med seg tannbørster fra Orkla-merkevaren Jordan. Hun viste én gammel kjenning av ny plast, én av resirkulert plast og det nyeste tilskuddet; resirkulert plast med utskiftbart hode. Så tilbake til spørsmålet mitt. Når er vi bærekraftige nok til å kunne bruke bærekraft i egen kommunikasjon? Jordan tilbyr jo fremdeles den gode gamle miljøverstingen, selv om de har introdusert andre alternativer. Og merkevaren har til og med et eget område for bærekraft i nettsidemenyen sin.
Kine Bergseth fra Tibber og Johann Olav Koss var inne på det samme. Hvorfor lanserer ikke bare Jordan hele tannbørstelinja si i resirkulert plast? For å svare på det, må vi trolig tilbake til det Christian Søgaard nevnte innledningsvis. Vi setter pris først. Monica Skog Ravn sa at en undersøkelse viser at 55 % av oss sier at vi vil velge bærekraft, men ikke på bekostning av pris. Som forbrukere må vi tørre å be om forandring. Som bedrifter må vi trå varsomt. For å runde av, vil jeg igjen sitere psykolog Peder Kjøs:
Fortsett å tenke bærekraft, men vær forsiktig med å tatovere begrepet i panna på bedriften din. Prøv å unngå bærekraftig bullshit.
Fangst fra bordet.
