Vi husker mindre enn vi tror
Skrevet av: Ida Uslu
Problemet er ikke hvor mye reklame vi ser, problemet er hvor lite vi husker. Når vi planlegger reklame, går idéen gjennom flere beslutningstakere. Idéen blir rundere og rundere for hver runde rundt bordet, ingen vil ta risiko. Det er forståelig, tydelig salgsnær reklame føles trygt. Ingen kan misforstå budskapet, eller oppfatte deg som useriøs, men er det egentlig et tydelig budskap dersom den forlater mottakerens hjerne umiddelbart?
Hjernen vår får så mye inntrykk hver dag, at det er en umulig oppgave å skulle huske alt. Vi må luke ut det som føles uinteressant og som ikke får oss til å føle noe. Og beklager å si det, men både min og din annonse med salgsbudskap vil mest sannsynlig bli filtrert bort av hjernen til samtlige.
Få folk til å stoppe opp
Heldigvis er hjernen glad i avvik. Når noen bryter forventningen skjer et mikroskopisk øyeblikk, et lite mentalt stopp der man tenker “vent litt”. Dette kan være alt fra en uventet formulering, ærlighet eller humor som ikke føles som reklame. Og det er i dette mentale stoppet at merkevaren din blir husket. Det trenger ikke vare lenge. Et lite smil, et “hehe sant”, eller en tanke som varer et sekund ekstra, er nok til at budskapet får feste. Problemet er at mye av kommunikasjonen er skapt for å flyte forbi, uten friksjon, og da får du heller aldri folk til å stoppe. Kanskje er det ikke så rart. Reklame blir sjeldent laget i møte med publikum først, men rundt et bord i et kontorbygg. Idéen skal pitches, forklares, forsvares og fungere for mange samtidig. Det er nok i denne prosessen det mentale stoppet forsvinner.
Kanskje er det akkurat her utfordringen ligger, vi trenger ikke rope høyere eller forklare mer, vi må tørre å lage noe som faktisk bryter rytmen et lite øyeblikk. For uten det øyeblikket, spiller det ingen rolle hvor tydelig budskapet er, at den er estetisk pen, eller hvor riktig formulert den er. Den blir godkjent, publisert og forsvinner like stille som den dukket opp. Den reklamen jeg husker fra i dag tidlig var ikke perfekt. Den fikk meg bare til å stoppe et lite sekund. Og kanskje er det nettopp dette vi må lage mer av.
Den største risikoen vi gjør er kanskje ikke å bli misforstått.
Det er å bli glemt.
Vil du vite mer? Du kan også lese tekstene om modige merkevarer som bruker humor som virkemiddel, eller du blir ikke mindre seriøs av å være morsom
